Galimathias

So, i just finished Josephson`s "Galimathias". It was a great book, and i wish it never ended. More dadaist? poetry/contemplations should be sought out and enjoyed.

A classic experience of "oh, that`s actually possible as well". Those are always nice.

But now i should probably get back to "The Robber Barons".

Paging Strogatz

Yeah. So, i just started on the last 100 pages of "The System of the World". And ten minutes after putting the book down i decided to rummage around and found a review of by A. R. Ammons in a Harper`s from the seventies. Which led to me finding a book review dealing with a Muriel Rukeysers semi-novelistic treatment of Thomas Hariot in "The Traces of Thomas Hariot". So now i know where i can go if i want to continue my explorations of the world of british science and intrigue.
Funny it should appear just like that, though..... *da da DUM*

And then i won`t spend too much time over-analyzing James Marcus, though i should.

Thanks to Ferneyhough for pointing me in Ammons direction.

yeah

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA

i mean it

Warghle.

I`m apathetic again. It`s as if all will to actually do anything has been drained from me and i want to just float through the rest of the day as a spectral haunt. I can`t do that, unfortunately. I`m not good enough at goading myself on. I will be someday. GODDAMN IT I HATE THESE POSITIVE ASSERTIONS. Even though they are preferable to complete resignation to the world as is.

So yeah. All quiet in my axis mundi. Solipsism always included.



Chatter along
word interspersed with movement
body, fluidity representation

must be a big word
or a small body

But ze ofc. Dagen kommer selvfølgelig til å bli brukt til å lese Josephsons "The Robber Barons" og høre på Beethoven!
Josephson skrev forresten ganske morsomme dikt.

Forglemmelig

Ta.

Så glemte jeg altså at denne siden eksisterte i noen dager. Det er jo helt greit egentlig. Bla bla bla bla bla bla bla, bla bla bla, bla bla bla bla bla bla bla.

Jepp, jeg -er- vittig jeg. Nok om det.

Uansett. Jump 225 viser seg å være dårlig forkledt fantasy. Jeg brukte hele ti minutter på å gi opp bok 2. Multireal-konseptet fra bok 1 er underholdende, og jeg lurer fremdeles på hvordan virkeligheten klarer å få oss alle til åå bli truffet av en baseball, men forfatteren gjør rett og slett ikke nok med hvilke ramifikasjoner det å kontemplere/relatere til dette vil føre til. Les Capacity i stedet så får du en bedre, mer nervepirrende, og mer undrende opplevelse. Men selvfølgelig, hvis du vil ha Harry Potter LXXXI "I can`t belive it isn`t magic" så er Jump 225 artig den. Men jeg forventet bedre. Bedre lykke neste gang Edelman.

Spørsmålet er hva gjør jeg nå? Leser ferdig "By Love Possessed"? Det frister faktisk litt. Nei forresten, jeg prøver meg på "Dancer`s Illusion" og ser om den kanskje har noe å by på, jeg er litt skeptisk. Også kan jeg lese ferdig "Wolfsbane" etterpå. Intet er så galt at det ikke kan fikses ved å meditere litt over konnektivitet.

Multireal

The story so far. I`m in chapter 4 of "Infoquake". An enjoyable romp through relations to reality and the potentialities within. It hasn`t got the panicky edge of "Capacity" though, and that makes its appeal lessen a little.
Natch is not for naught though! I really enjoy some parts. But whilst "Capacity" had me angry, scared and curious "Infoquake reads more like a technological band-aid for fantasy-readers than the conspiratorial science fiction novel i would have liked it to be. Fair enough. Let`s hope it doesn`t delve too far down into car chases in parts two and three, then i`d be saddened. If he manages to convey the impact of Multireal and the ways in which beings relate to such a concept then this might still be -very- enjoyable. Or it might vanish in a sea of "and then he cast uber-haxor 2.14 at the bad guy". Oh i hope i`m wrong about that.

Welcome back!

In the history of interesting narrational overlaps, might we present to you the joys of reading the 3rd "Order Of the Stick" and coming across the ending in the movie "Vanilla Sky" less than forty eight hours afterwards? Yeah sure. Good fun!
Reality has issues. But don`t worry, it intends to keep them.

Life is good!

I used to be
Kind of Blue
Now I am
Kind of British Racing Green

Quake!

So yeah. I finally got the Jump 225 trilogy.

Funnily enough the name of the first book is "Infoquake". And the first article i read after starting the book was "Spectator at the Disaster" by John Dvorak in the latest American Scientist.

That article was wearing some pretty rugged mountain boots.

Back to Edelman. That book is pure candy!

Nyttår.

Hahahah, for første gang siden jeg var ti eller noe slikt gikk jeg og la meg før klokken tolv på nyttårsaften. Noe som føltes helt kult. Greit å bli voksen!
Jeg våknet klokken tolv, og oppdaget da at lyden av eksplosjoner overalt er veldig opphissende. Greit å vite, siden det gir meg en grunn til å reise steder hvor store fyrverkeritilstelninger finner sted. Også vet jeg -hva- jeg må gjøre under oppskytningsperioden. (Hint: det involverer -ikke- å stå i en folkemengde, go figure!)

Så da begynner jeg altså det nye året med å stå opp klokken syv om morgenen. For å sovne igjen utelukkende av ren latskap. (Og fordi jeg er for glad i mine drømmer). Mye morsomt stoff å pusle med i drømmene i dag morges. Jeg er -litt- brydd over hjernen/verdens kapasitet til å være en så dyktig historieforteller i rommene våre drømmer er skapt av. Definer det som en delvis styrbar individbasert ubevisst prosess eller definer det som noe helt annet, til tider er det merkelig å bevitne, og hvis du ikke mener det synes jeg du er litt merkelig. (Forutsatt at du ikke har en fullgod konseptuell/materiell-bakgrunn for å ha avmystifisert det, som jeg i så fall gjerne ville ha hørt. (At vi tidvis ikke har RÅD til å fokusere på slikt er noe -helt- annet.)

Jeg har bestemt meg for å begynne året med litt netlabel-whoring. Så nå blir det noen dager med musikk av varierende kvalitet her. Ellers bør jeg vel bevege meg til biblioteket en av de nærmeste dagene og få hentet litt knask sånn at jeg har noe å gjøre på. Kom aldri helt av gårde med Beethoven, men nå må jeg egentlig bare slette alt som ligger på iPoden og hente noen nye saker. Bra kveld, litt ideology, litt kahvi, litt laverna. KOZ!

Nå er det på tide å få tittet litt i "The Robber Barons" av Matthew Josephson. En bok jeg fant på loftet som jeg aldri hadde sett på mine tidlige ferder der oppe. Eller ihvertfall ikke registrert som ønsket av meg tidligere. Morsomt det. Den kommer sikkert til å komplementere "Jump 225" av (som kommer i posten om noen dager!) nokså bra. Altså en energisk start på det nye året med sikt mot lovens og menneskehetens gråsoner.

Dessuten har Matthew Josephson skrevet en diktsamling kalt "Galimathias". Etter et dikt må jeg kunne si at det ser lovende ut. Akkurat det jeg trengte, begynner å bli litt lei av poetryfoundation.org sin "random" funksjon.